Kjære pappa, du gikk brått bort etter et kort sykehusopphold som vi trodde skulle være ufarlig, men hvor du aldri kom hjem igjen.
Nå etter sjokket dveler vi i sorgen og fortvilelsen over å ha mistet deg min kjære pappa. Din helse har vært dårligere de siste årene og din hukommelse ble gradvis svekket av Alzheimer, men ikke mer enn at du alltid husket oss alle og hadde stålkontroll på dine gjøremål, Du satte stor pris på alle våre sammenkomster og samtaler. Selv om kroppen ikke lystret som før, og på tross av dine smerter var du allikevel alltid tilstede i dagen, i øyeblikket og så fremover. Vi hadde tro på mange gode år fremover, men slik ble det ikke.
Jolanta har mistet sin elskede ektemann, Jan har mistet sin bror, Ann Cathrin, Bård, Benn, Geir og Bjørn Arne har mistet en onkel, Frida, Mathilde, Julie en farfar.
Vår trøst er nå kun de gode minnene om våre beste stunder sammen i livet.
Jeg savner deg pappa️